Begrepet forklart uten fagprat
Et åpent spørsmål er et spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei. Det inviterer gjesten til å fortelle, forklare eller beskrive med egne ord. «Hva skjedde da du kom frem?» er åpent. «Kom du frem i tide?» er lukket. Forskjellen virker liten på papiret, men den avgjør om du får en setning eller et lite resonnement tilbake.
I de øvelsene vi bruker på studiet begynner vi alltid her, fordi ordet «åpent» lett misforstås. Noen tror det betyr vagt eller uforpliktende. Det stemmer ikke. Et godt åpent spørsmål er presist i temaet, men fritt i svaret. Du bestemmer hva samtalen handler om, og gjesten bestemmer hva som er viktigst å si om det.
Som instruktør ser jeg at nybegynnere ofte tror åpne spørsmål er et tegn på dårlig forberedelse. Det er motsatt. Du må vite nok om temaet til å avgrense hva du spør om, ellers blir spørsmålet så bredt at ingen vet hvor de skal begynne.
Slik kjenner du igjen et åpent spørsmål
Det enkleste kjennetegnet er hvordan spørsmålet begynner. Åpne spørsmål starter ofte med «hvordan», «hva», «hvorfor» eller «fortell om». Lukkede spørsmål starter gjerne med et verb, som «er», «har» eller «kan». Dette er ingen absolutt regel, men det fungerer som en rask test mens du skriver intervjuplanen.
En annen test er å lese spørsmålet høyt og spørre deg selv hvor langt svaret kan bli. Hvis det eneste fornuftige svaret er ett ord, er spørsmålet lukket. Hvis gjesten må velge hva hun vil begynne med, er det åpent. Vi øver på nettopp dette i arbeidsarkene, der du får en liste med spørsmål og skal sortere dem.
Pass på spørsmål som ser åpne ut, men egentlig leder. «Hvorfor er dette så urettferdig?» begynner med «hvorfor», men legger svaret i munnen på gjesten. Et ekte åpent spørsmål er nøytralt i formuleringen og lar gjesten vurdere selv.
- Begynner med hvordan, hva, hvorfor eller fortell om
- Kan ikke besvares med ja eller nei
- Legger ingen vurdering i selve formuleringen
Når et åpent spørsmål passer best
Åpningen av en samtale er det klareste stedet. Gjesten er ofte litt nervøs, og et enkelt, åpent spørsmål gir henne noe trygt å begynne med. Be om en beskrivelse av noe hun kjenner godt, og la henne snakke seg varm før du går videre til det mer krevende.
Åpne spørsmål passer også når du faktisk ikke vet svaret og ønsker å høre gjestens egen forklaring. Da bruker du dem for å la gjesten sette rammen. I en kort samtale med lite tid kan de derimot være en risiko, fordi svaret kan bli langt og dra seg ut.
Derfor handler valget om hensikt, ikke om at én type er bedre. Spør deg selv hva du trenger av gjesten akkurat nå: en historie, en forklaring eller en bekreftelse. Svaret på det avgjør formen på spørsmålet du skriver ned.
Det lukkede spørsmålet har også sin plass
Det er fristende å konkludere med at lukkede spørsmål er noe du bør unngå. Slik er det ikke. Når du trenger å sikre et faktum, som et navn, en rekkefølge eller en bekreftelse, er et kort, lukket spørsmål det ryddigste. Det sparer tid og unngår misforståelser.
Poenget er å bruke dem bevisst. Et intervju som består av bare lukkede spørsmål låter som et forhør, og gjesten får lite rom. Et intervju med bare åpne spørsmål kan miste retning. De fleste gode samtaler veksler mellom de to, og du velger underveis.
I øvelsene våre ber vi deltakerne markere i planen hvilke spørsmål som er åpne og hvilke som er lukkede. Da ser du raskt om balansen er skjev, og kan justere før opptaket starter.
Vanlige feil når du formulerer åpne spørsmål
Den vanligste feilen er å stille to spørsmål i ett. «Hvordan begynte det, og hva tenker du om det i dag?» gir gjesten to ting å huske, og ofte besvares bare det siste. Hold deg til ett spørsmål om gangen og vent på svaret.
En annen feil er å gjøre spørsmålet for bredt. «Fortell om livet ditt» er åpent, men gir gjesten ingen retning. Avgrens heller: «Fortell om det første året i jobben.» Spørsmålet er like åpent, men gjesten vet hvor hun skal starte.
Til slutt: ikke fyll stillheten selv. Etter et åpent spørsmål trenger mange et par sekunder å tenke. Hvis du omformulerer med en gang, signaliserer du at første versjon var dårlig, og gjesten mister tråden.
- To spørsmål i ett
- For bredt uten retning
- Å avbryte stillheten for tidlig
Slik øver du på dette selv
Ta et tema du kan godt og skriv ti spørsmål om det. Sorter dem i åpne og lukkede, og skriv så om alle de lukkede til åpne versjoner. Les dem høyt og legg merke til hvilke som låter naturlige i munnen din. Det er de du kommer til å bruke i praksis.
Bruk gjerne mobilen til å ta opp deg selv mens du stiller dem til en venn. Hør etterpå på hvor lenge du ventet etter hvert spørsmål, og om du la til noe ekstra. Det er ofte der de små vanene skjuler seg.
Dette er en av øvelsene i modulen om åpningsspørsmål og oppfølging. Der kombinerer vi den med lytting, slik at du ikke bare stiller det åpne spørsmålet, men også hører hva som kommer tilbake.
Et åpent spørsmål er enkelt i definisjonen og krevende i bruk. Det handler om å gi gjesten rom uten å miste egen retning, og om å velge form ut fra hva samtalen trenger akkurat da. Start med å sortere dine egne spørsmål, skriv om de lukkede, og vent litt lenger enn du er vant til etter hvert svar.