Hvor lenge må jeg øve før jeg virker rolig foran kamera?

Spørsmålet vi får oftest

Nesten hver kull stiller det samme spørsmålet tidlig i kurset: hvor lenge må jeg øve før jeg ser rolig ut foran kamera? Det er et fornuftig spørsmål, og det fortjener et svar uten store løfter. Det finnes ikke et antall timer som gjør alle ferdige. Noen merker en forskjell etter få økter, andre trenger flere uker med korte, jevne øvelser.

Det jeg kan si som instruktør, er at ro sjelden handler om å føle seg avslappet. De fleste som virker rolige på skjermen er fortsatt litt nervøse. Forskjellen er at de har trent på noen få ting så mange ganger at kroppen gjør dem uten at hodet må styre.

Derfor starter vi i modulen om programlederens kommunikasjon med små, avgrensede oppgaver. Du øver på én ting om gangen, ser opptaket, får skriftlig tilbakemelding og prøver igjen.

Stemmen: tempo og pust før volum

Når deltakere hører seg selv på opptak for første gang, er den vanligste reaksjonen at de snakker for fort. Nervøsitet presser tempoet opp og pusten opp i brystet. Stemmen blir tynn, og setningene mister endelsen sin. Det er ikke et talent som mangler, men en vane som kan endres.

Den enkleste øvelsen er å lese en kort tekst høyt og sette inn bevisste pauser ved punktum. Så leser du den samme teksten en gang til og lar pausen vare litt lenger enn det som føles naturlig. På opptak høres den ofte helt vanlig ut.

Vi ber også deltakerne om å puste ut før første setning. Det høres lite ut, men det gir en rolig start som resten av innslaget bygger på.

• Les høyt i to minutter hver dag, helst fra ulike typer tekst
• Marker pauser i manuset med en skråstrek
• Hør opptaket uten bilde for å bare vurdere stemmen

Kroppsspråk uten å spille en rolle

Mange tror de må lære seg en programlederholdning, og ender med å stå stivt eller gestikulere mer enn de ellers ville gjort. Målet er motsatt: en kropp som støtter det du sier, uten å trekke oppmerksomheten bort fra det.

Vi begynner med ståstedet. Begge føttene i bakken, skuldrene ned, hendene et sted der de kan bevege seg fritt. Sitter du, sitter du litt fremover, ikke tilbakelent. Deretter ser vi på hendene. Små bevegelser som understreker et poeng fungerer fint, mens vedvarende uro i fingrene bærer kameraet fort videre til neste bilde.

Det hjelper å se opptaket på dempet lyd. Da ser du hva kroppen faktisk gjør, og det er ofte mindre dramatisk enn du frykter.

Blikket mot kamera

Blikket er den delen som flest synes er unaturlig. Å snakke til et lite glass i stedet for til et menneske føles rart de første gangene. Trikset er å gi linsen et ansikt: tenk på én person du kjenner, og snakk til henne eller ham.

I øvelsene bytter vi mellom å se rett i kamera og å se på en intervjugjest, slik et studio krever. Det viktigste er at overgangene er rolige. Et blikk som flakker mellom manus, kamera og gulv gir inntrykk av usikkerhet, selv når innholdet er godt.

Vi anbefaler å lære stoffet såpass godt at du kan løfte blikket i hele setninger, og så støtte deg på notater bare mellom dem.

• Velg et fast punkt ved siden av kameraet til notatene
• Løft blikket ved starten av hver setning
• Øv på å holde blikket ett sekund etter siste ord

Hvordan tilbakemeldingen fungerer

Øvelse uten tilbakemelding gir ofte bare mer av det samme. Derfor får hver deltaker skriftlige kommentarer etter korte opptak, med ett til tre konkrete punkter å jobbe med til neste gang. Ikke en lang liste, men det som betyr mest akkurat nå.

Vi bruker øvingsscenarioer med ferdige gjester og arbeidsark, slik at du kan fokusere på uttrykket uten å tenke på innholdets innvirkning. Du kan gjøre feil i trygge omgivelser og prøve igjen.

Det er også fornuftig å se egne opptak med en uke imellom. Da ser du dem mer nøkternt, og små fremskritt blir lettere å få øye på.

Et realistisk svar på tidsspørsmålet

Så, hvor lenge? Mitt ærlige svar er at de fleste merker en tydelig endring etter noen uker med korte, regelmessige økter på ti til femten minutter. Det er bedre enn én lang økt i måneden. Kroppen lærer gjennom gjentakelse, ikke gjennom sjeldne store innsatser.

Det betyr ikke at du blir ferdig. Rolig framtoning er noe du vedlikeholder og finpusser, slik en musiker gjør med fingerferdighet. Kurset gir deg et opplegg og en retning, ikke en garanti for et bestemt resultat eller en jobb.

Det jeg likevel kan love, er at du vil høre og se forskjellen selv, og det er ofte nok til at motivasjonen holder.