Lukket eller åpent åpningsspørsmål: to veier inn i samtalen

To måter å åpne på

Når vi går gjennom øvingsopptak på kurset, ser jeg to åpninger igjen og igjen. Den første er det lukkede spørsmålet: «Du har jobbet med dette i flere år, stemmer det?» Gjesten svarer ja, og samtalen har så vidt begynt. Den andre er det åpne spørsmålet: «Hva var det som fikk deg inn i dette arbeidet?» Her må gjesten fortelle, og du får noe å lytte etter.

I denne teksten setter jeg de to opp mot hverandre, slik de oppfører seg i et studio. Jeg ser ikke bare på selve spørsmålet, men på hva det gjør med de neste to minuttene, med nervene til gjesten og med din egen evne til å følge opp.

Poenget er ikke at det ene er riktig og det andre galt. Begge har en jobb å gjøre. Spørsmålet er hvilken jobb du trenger gjort i akkurat det øyeblikket, og hva du har forberedt til å ta imot svaret.

Det lukkede åpningsspørsmålet

Et lukket spørsmål kan besvares med ja, nei eller et enkelt faktum. Styrken er at det er trygt. Gjesten kommer raskt i gang, og du får bekreftet noe du allerede vet, for eksempel tittel, tema eller hvor lenge vedkommende har holdt på. Til en nervøs gjest kan det fungere som en liten hånd å ta tak i.

Svakheten er at samtalen lett blir stående. Etter «ja» sitter du med et vakuum, og i øvelsene ser vi ofte at deltakeren da griper etter neste punkt på arket i stedet for å lytte. Oppfølgingen blir mekanisk fordi svaret ikke ga noe å bygge på.

Et lukket spørsmål passer best som en kort bro, ikke som selve åpningen. Bruk det til å slå fast noe fakta, og la det neste spørsmålet gjøre det egentlige arbeidet med å åpne gjesten.

• Raskt og trygt for nervøse gjester
• Gir lite materiale til oppfølging
• Passer for faktasjekk, ikke for fortelling

Det åpne åpningsspørsmålet

Det åpne spørsmålet starter ofte med hva, hvordan eller fortell. Det gir gjesten rom til å velge hvor hun vil begynne, og det er i det valget du finner de beste oppfølgingene. Et ord som går igjen, en liten omvei, en setning som gjesten selv virker overrasket over: alt dette gir deg tråder å dra i.

Risikoen er at spørsmålet blir for vidt. «Fortell om deg selv» får noen til å snakke i fem minutter om ting som ikke hører til temaet. Da må du enten avbryte eller la tiden renne. Et godt åpent spørsmål har en ramme: det peker mot ett område, men lar gjesten velge inngangen.

I øvelsene våre ber vi deltakerne skrive to versjoner av samme åpning og lese dem høyt. Forskjellen blir nesten alltid tydelig. Den åpne versjonen høres ut som en samtale, den lukkede som et skjema.

Hva de gjør med oppfølgingen

Oppfølging handler om å lytte etter det som ligger under det første svaret. Etter et lukket spørsmål er det som regel lite å lytte etter, og deltakerne har en tendens til å gå tilbake til notatene. Etter et åpent spørsmål kommer svaret med bi-temaer, følelser og detaljer, og da kan du stille spørsmål som «Hva mener du med det?» eller «Hvordan var det den første gangen?».

Her ligger den viktigste forskjellen mellom de to. Det åpne spørsmålet er en investering: du bruker litt kontroll for å få mer materiale. Det lukkede spørsmålet beholder kontrollen, men gir deg lite tilbake.

I arbeidsarkene lar vi deltakerne markere hvilket ord i svaret de ville fulgt opp. Etter åpne åpninger finner de som regel tre eller flere kandidater. Etter lukkede åpninger finner de ofte ingen.

• Åpne spørsmål gir flere tråder å følge
• Lukkede spørsmål gir deg kontroll, men lite innhold
• Oppfølgingen avgjør hvor god åpningen egentlig var

Min anbefaling

Min anbefaling til deg som øver, er å åpne med et avgrenset, åpent spørsmål og bruke et lukket spørsmål bare når du trenger å presisere. Avgrenset betyr at spørsmålet peker mot ett konkret område: ikke «fortell om livet ditt», men «hva var det første du la merke til da du begynte på dette?».

Hvis gjesten virker veldig nervøs, kan du la en enkel faktabekreftelse gå foran. Det senker skuldrene, og du kan gå over til det åpne spørsmålet i neste åndedrag. Det viktige er at du vet hvorfor du velger det ene eller det andre, og at du ikke gjør det av vane.

Dette er en anbefaling for øvelse, ikke en lov. En erfaren programleder bryter regelen når situasjonen krever det, men det er lettere å bryte en regel du først har lært å følge.

Slik øver du på forskjellen

Ta et tema du kan litt om, for eksempel en hobby eller et fag. Skriv tre lukkede og tre åpne åpningsspørsmål. Be en venn eller et familiemedlem svare på hvert av dem mens du tar opp lyd på telefonen. Hør gjennom opptaket etterpå og noter hvor lenge hvert svar varer, og hvor mange tråder du ville fulgt opp.

Gjør øvelsen to ganger i uken i noen uker. Du vil merke at du begynner å formulere åpne spørsmål nesten av seg selv, og at du lytter annerledes i det øyeblikket svaret kommer. Det er den virkelige gevinsten.

I kurset får du skriftlig tilbakemelding fra instruktør på akkurat denne øvelsen. Men du trenger ikke vente på kurset for å begynne. En telefon, et tema og en villig samtalepartner er nok.

• Skriv tre lukkede og tre åpne åpninger
• Spill inn svarene og tell tråder å følge opp
• Gjenta øvelsen jevnlig og sammenlign