Hvorfor en sjekkliste før du bestemmer deg
Mange som vil lære studiointervju, hopper rett til de store ferdighetene: å se rolig ut foran kamera eller å lede en hel debatt. Men samtalen står og faller ofte på de første tretti sekundene og på det du gjør etter at gjesten har svart. Derfor lønner det seg å stoppe opp og vurdere om øvelser i åpningsspørsmål og oppfølging er det du trenger akkurat nå.
Jeg er Torbjørn Vik, og jeg veileder deltakere i moderering og studioarbeid. Jeg har sett at de som får mest ut av dette temaet, har tenkt gjennom noen enkle ting på forhånd. Sjekklisten under er laget for en høstkveld når du sitter med kalenderen og lurer på hva du skal prioritere.
Du trenger ikke svare ja på alt. Poenget er å bli ærlig med deg selv om hvor du står, slik at tiden du bruker på øvelsene går til det som faktisk gir fremgang.
Kan du forklare hva et godt åpningsspørsmål gjør?
Første punkt på listen handler om forståelse. Et åpningsspørsmål skal gjøre gjesten trygg, sette temaet og invitere til et svar med egne ord. Det skal ikke være en test, og det skal sjelden kunne besvares med ja eller nei. Hvis du ikke kan beskrive forskjellen på et åpent og et lukket spørsmål uten å tenke deg om, er dette et naturlig sted å begynne.
Prøv en enkel test. Skriv tre åpningsspørsmål til et tenkt intervju om et hverdagstema, for eksempel å bo i en liten by. Les dem høyt. Hører du at to av dem egentlig er påstander med et spørsmålstegn på slutten, har du funnet noe å øve på.
I kurset arbeider vi med korte, gjentakbare øvelser der du formulerer åpninger, hører dem tilbake og justerer. Det er ikke avansert, men det gir et fast utgangspunkt du kan bygge videre på.
- Kan jeg skille åpne og lukkede spørsmål?
- Avslutter jeg åpningen med ett spørsmål, ikke tre?
- Gir åpningen gjesten rom til å svare med egne ord?
Lytter du, eller venter du på din tur?
Andre punkt er aktiv lytting. Det er lett å tro at man lytter mens man egentlig leser neste spørsmål på arket. Resultatet er at gjesten sier noe interessant, og samtalen går videre til neste punkt som om ingenting skjedde. Spør deg selv hvor ofte du har merket deg et ord eller en vending i et svar og brukt den senere.
En enkel vane er å notere ett nøkkelord underveis. Det virker nesten for enkelt, men det flytter oppmerksomheten fra manuset til personen foran deg. I øvelsene våre trener vi på nettopp dette: du hører et kort svar, velger ett ord og bygger oppfølgingen rundt det.
Hvis du merker at du ofte mister tråden eller blir stille når gjesten svarer uventet, er lytteøvelsene verdt tiden din. Det er en ferdighet som kan trenes, og som merkes raskt i neste samtale.
Vet du når en oppfølging trengs og hvilken du velger?
Tredje punkt gjelder selve oppfølgingen. Ikke alle svar trenger en oppfølging, men mange trenger det. Et svar som er vagt, som hopper over et viktig ledd, eller som åpner en interessant dør, fortjener ett spørsmål til. Utfordringen er å kjenne igjen øyeblikket mens det skjer.
Det finnes enkle typer å øve på: be om et eksempel, be om utdyping av ett ord, eller be gjesten forklare noe for en som ikke kjenner temaet. Alle tre holder samtalen nøytral, fordi du ikke legger ord i munnen på gjesten eller velger side.
Spør deg selv om du vanligvis går til neste spørsmål uten å sjekke om forrige svar var forstått. Hvis ja, er dette sannsynligvis det området der du får størst utbytte.
- Ber jeg om et eksempel når svaret er abstrakt?
- Utdyper jeg ett ord fra gjesten i stedet for å bytte tema?
- Holder jeg oppfølgingen kort og uten egen mening?
Praktiske forhold du bør ha på plass
Fjerde punkt er mer jordnært. Hva slags tid har du faktisk? Øvelsene i åpningsspørsmål og oppfølging fungerer best når de gjentas i korte økter, gjerne to eller tre i uken, heller enn én lang økt. Sjekk om kalenderen din kan romme det, og om du har noen å øve sammen med eller et opptakshjelpemiddel som kan spille av det du sier.
Tenk også på hva du forventer. Dette er et kurs for nybegynnere og medieinteresserte som vil øve i trygge omgivelser. Det lover ikke jobb i fjernsyn og er ikke knyttet til noen kringkaster. Realistisk utbytte er at du blir tryggere, mer presis og bedre forberedt i samtaler du selv tar initiativ til.
Til slutt: har du lest gjennom pensumoversikten og sett hvordan dette temaet henger sammen med research og moderering? Det hjelper å se helheten før du velger ut en del.
Hvordan bruke listen i praksis
Gå gjennom punktene over med penn og papir. Sett et kryss ved de du er usikker på, og se hvor mange som peker mot åpninger, lytting eller oppfølging. Det er ofte ett av de tre som skiller seg ut, og det er der du bør starte.
Hvis du fortsatt er i tvil, kan du ta kontakt og beskrive hva du har erfaring med fra før. Vi svarer skriftlig og ærlig, også hvis svaret er at et annet tema passer deg bedre akkurat nå.
Husk at ingenting her er en test du kan stryke på. Listen er et verktøy for å velge, og den kan tas frem igjen om noen uker når du har øvd litt.
Åpningsspørsmål og oppfølging er et lite område med stor effekt, og det egner seg godt som første fokus for deg som er ny. Gå gjennom sjekklisten rolig, vær ærlig om hva du kan og ikke kan, og velg de øvelsene som svarer til de svakeste punktene. Resten kommer med repetisjon, og du kan alltid bygge videre mot research og moderering når grunnen sitter.