Hvorfor en sjekkliste kommer før selve opptaket
Når jeg veileder deltakere i studio, ser jeg at de fleste intervjuer vinnes eller tapes lenge før kameraet går. Det handler sjelden om talent. Det handler om hva du visste da du satte deg ned, og om du hadde bestemt deg for hva samtalen skulle gi tilskueren. En sjekkliste høres kjedelig ut, men den gjør at du slipper å lete etter ting midt i en samtale der du egentlig bør lytte.
I denne teksten går jeg gjennom de punktene jeg selv bruker i opplæringen i research og gjesteforberedelse. Listen er ment som noe du går gjennom i ro og mak, gjerne med penn i hånd, den kvelden før opptaket. Du trenger ikke svare perfekt på alt, men du bør vite hvor hullene dine er.
Mange begynner med å lete etter spørsmål. Det er et naturlig instinkt, men det er feil rekkefølge. Spørsmålene vokser ut av det du har forstått om temaet og gjesten, ikke omvendt. Derfor starter listen med temaet, ikke med spørsmålsarket.
Tema: hva er egentlig saken?
Første punkt er å kunne si temaet i én setning uten å bruke ordet «og». Klarer du ikke det, har du sannsynligvis to samtaler i hodet, og gjesten vil merke at du ikke vet hvor du skal. Skriv setningen øverst på arket og la den være din rettesnor under hele intervjuet.
Deretter avgrenser du. Hva skal samtalen ikke handle om? Det er like nyttig å bestemme som det motsatte, fordi det gir deg lov til å styre vennlig tilbake når gjesten drar i en annen retning. Et avgrenset tema gir også en mer ryddig opplevelse for den som ser på.
Til slutt spør du deg selv hvorfor akkurat dette temaet er interessant for seerne nå. Svaret trenger ikke være dramatisk. Det kan være at mange møter problemet i hverdagen, eller at det finnes en misforståelse som fortjener å bli oppklart. Dette svaret former tonen i åpningen din.
- Temaet kan sies i én setning
- Du vet hva samtalen ikke skal handle om
- Du kan forklare hvorfor seerne bør bry seg
Kilder: hva vet du, og hvordan vet du det?
Neste punkt er kildene. Les minst to ulike typer materiale om temaet, for eksempel en saklig bakgrunnstekst og noe gjesten selv har sagt eller skrevet. Noter hva som er fakta, hva som er tolkning og hva som er gjestens egen mening. Skillet er avgjørende for en nøytral programleder.
Merk deg tall og påstander du kommer til å bruke, og skriv ned hvor du har dem fra. Hvis gjesten utfordrer et tall, vil du da kunne svare rolig i stedet for å gjette. Er du usikker på noe, er det bedre å spørre gjesten åpent enn å presentere det som sikkert.
Sjekk også at kildene ikke bare gjentar hverandre. Tre tekster som siterer samme opprinnelse, gir deg én kilde, ikke tre. Denne lille kontrollen sparer deg for pinlige øyeblikk og gjør at du fremstår som forberedt uten å fremstå som overlegen.
- Minst to ulike kilder er lest
- Fakta og meninger er holdt fra hverandre
- Tall og påstander har en notert opprinnelse
Gjesten: hvem sitter du overfor?
Når temaet og kildene sitter, kommer gjesten. Finn ut hva vedkommende faktisk har erfaring med, og hva vedkommende sannsynligvis helst vil snakke om. Gjesten er et menneske med egne grenser, ikke en kilde du skal tømme. En kort forhåndsprat, om den er mulig, tar bort mye av spenningen for begge parter.
Avklar det praktiske: hvor lenge samtalen varer, om gjesten har sett spørsmålene på forhånd, og om det er temaer vedkommende ikke ønsker å ta opp. Du plikter ikke å love alt, men du bør være ærlig om hva du har tenkt å spørre om. Ærlighet i forkant gir tillit i opptaket.
Tenk også gjennom hvordan du vil møte et vanskelig svar. Hva gjør du hvis gjesten blir kort, eller snakker lenge uten å svare? Å ha tenkt på dette på forhånd gjør at du reagerer med ro. Skriv ned én eller to setninger du kan bruke for å lede samtalen videre uten å virke irritert.
- Du vet hva gjesten kan og vil snakke om
- Rammer og grenser er avklart i forkant
- Du har en plan for korte eller lange svar
Intervjuplanen: enkel nok til at du faktisk bruker den
Nå, og først nå, lager du planen. Hold den enkel: en åpning, tre eller fire hovedområder og en avslutning. Under hvert område skriver du ett hovedspørsmål og et par mulige oppfølginger. Alt over en side blir lett til et manus du leser opp fra, og da slutter du å lytte.
Rekkefølgen bør føles som en naturlig reise. Start med noe gjesten kan svare trygt på, gå så mot det som er mer krevende, og avslutt med noe som gir seeren en ryddig oppsummering. Merk hvilke områder du kan droppe hvis tiden går, slik at du velger bevisst i stedet for i panikk.
Les planen høyt for deg selv én gang. Hører du at et spørsmål er langt eller dobbelt, kutt det. Et godt spørsmål kan stilles i ett åndedrag og handler om én ting. Planen er et støtteark, ikke en kontrakt, og du skal tørre å legge den til side når samtalen fortjener det.
- Åpning, tre til fire områder og avslutning
- Ett hovedspørsmål per område med oppfølginger
- Områder du kan droppe er markert på forhånd
Praktisk kontroll like før du setter deg
Til slutt tar du en rask praktisk runde. Har du vann, penn og planen innen rekkevidde? Vet du hvordan du skal presentere gjesten, og er navn og tittel stavet riktig? Små feil her kan stjele oppmerksomhet fra de første minuttene, som er de viktigste for å få en god tone.
Tenk også på din egen tilstand. Pust rolig, og minn deg selv på at jobben din er å gjøre gjesten forståelig for seerne, ikke å vise hvor mye du kan. Mange nybegynnere merker at skuldrene faller når de huker av den siste posten og vet at grunnarbeidet er gjort.
Er det flere hull enn du kan fylle, er det helt greit å utsette opptaket litt. Det er bedre enn å gå inn med en usikker plan. I opplæringen øver vi nettopp på å vurdere dette ærlig, og på å si fra i tide, uten å føle at det er et nederlag.
En sjekkliste gjør ikke intervjuet for deg, men den gir deg ro til å lytte. Gå gjennom tema, kilder, gjest og plan i den rekkefølgen, og vær ærlig om hva du ikke vet ennå. Deretter kan du sette deg ned med en enkel plan og aktiv oppmerksomhet, og la samtalen få bevege seg dit den fortjener å gå.