Slik lages arbeidsarkene og de merkede intervjudemonstrasjonene

Fra en enkel idé til et ferdig arbeidsark

Hvert arbeidsark begynner med ett spørsmål: hva skal deltakeren kunne etterpå som hun ikke kunne før? Jeg skriver det ned som én setning, for eksempel at du skal kunne stille et oppfølgingsspørsmål som bygger på et konkret ord i svaret. Alt annet i arket må tjene den setningen. Det som ikke gjør det, stryker jeg, selv om det er en fin tanke.

Deretter skriver jeg en kort ramme for samtalen: tema, en gjest med en tenkt bakgrunn og to eller tre svar som er laget for å by på noe å gripe fatt i. Jeg legger bevisst inn svar som er litt vage, litt for lange eller litt unnvikende, fordi det er slike svar du møter i virkeligheten.

Til slutt prøver jeg arket selv, med klokke og blyant. Tar det mer enn tjue minutter å komme gjennom, er det for stort. Da deler jeg det i to mindre øvelser som kan gjøres hver for seg.

Hvorfor alle demonstrasjonene er fiktive og merket

Alle studioeksemplene på lavenderanimal er pedagogiske demonstrasjoner, og de er merket slik på hver eneste side. Gjestene finnes ikke, temaene er valgt for å gi gode øvelser, og samtalene er skrevet for å vise én teknikk om gangen. Det er en bevisst avgjørelse, ikke en nødløsning.

Fordelen er frihet. Når ingen er den virkelige personen, kan vi stoppe midt i en setning og spørre hva som skjedde. Vi kan vise en dårlig åpning og en bedre åpning rett etter hverandre, uten at noen blir stilt i et dårlig lys. Du får se feilene tydelig, og du kan le av dem uten å føle at du kritiserer noen.

Merkingen er også et spørsmål om ærlighet overfor deg. Du skal aldri være i tvil om at du ser en øvelse og ikke et opptak fra en reell sending.

• Merket som demonstrasjon på hver side
• Ingen virkelige personer eller virksomheter
• Ett læringspunkt per samtale

Slik bygger vi et intervjuscenario steg for steg

Et scenario har fire deler. Først en kort bakgrunn om gjesten og saken, så en liste med fakta du kan støtte deg på, deretter selve samtalen skrevet som manus, og til slutt spørsmål til analyse. Rekkefølgen er den samme hver gang, slik at du raskt finner deg til rette og kan konsentrere deg om innholdet.

Manuset skriver jeg i to omganger. Første utkast er naturlig og litt rotete, nesten som en ekte samtale. Andre omgang strammer jeg inn slik at det valgte læringspunktet blir synlig uten å føles konstruert. Er det for rent, lærer du lite, for virkelige svar er sjelden rene.

Analysespørsmålene er det viktigste. De peker på bestemte linjer i manuset og spør hva programlederen kunne gjort annerledes, og hva som ville skjedd da.

• Bakgrunn og faktaliste
• Manus med kjente svakheter
• Analysespørsmål knyttet til konkrete linjer

Hva du gjør med arbeidsarket selv

Les først scenarioet uten å notere noe. Les det så en gang til med blyant i hånden og marker steder der du ville stilt et annet spørsmål. Det er disse markeringene vi snakker om i tilbakemeldingen, ikke et fasitsvar, for det finnes sjelden bare ett riktig spørsmål.

Prøv deretter å si dine egne spørsmål høyt. Mange oppdager at et spørsmål som ser fint ut på papiret, blir langt og klumpete når det skal sies. Ta det opp med mobilen hvis du vil, og hør etter om du selv ville svart på det.

Til slutt skriver du to eller tre setninger om hva du vil gjøre annerledes neste gang. Det høres lite ut, men de setningene er det vi bygger videre på i neste øvelse.

• Les to ganger, andre gang med blyant
• Si spørsmålene høyt, og ta dem gjerne opp
• Skriv ned hva du endrer neste gang

Det vi ofte justerer underveis

Ingen øvelse er ferdig når den først er skrevet. Etter hvert kurs ser vi hvilke deler av arkene som skaper spørsmål, og hvilke som deltakerne hopper over. Hopper nesten alle over en del, er den enten uklar eller unødvendig, og vi endrer eller fjerner den.

Et typisk eksempel er arbeidsark der gjesten svarer for pent. Deltakerne fant raskt de riktige oppfølgingsspørsmålene, men lærte lite. Vi skrev om svarene slik at de inneholdt en uttalelse uten kilde, og plutselig måtte deltakerne ta stilling til hva de egentlig kunne stille spørsmål ved.

Slike små justeringer skjer stille. Du merker dem ikke som endringer, bare som at øvelsene blir litt mer treffsikre fra høst til høst.

Hva vi ikke lover med øvelsene

Arbeidsark og demonstrasjoner er trening i et trygt rom. De gjør deg bedre forberedt, men de erstatter ikke erfaring fra et ekte studio, og de gir ingen garanti for jobb eller oppdrag. Det sier vi rett ut fordi det er det ærlige svaret på spørsmålet mange stiller først.

Det du kan forvente, er at du får en tydeligere arbeidsmåte. Du vet hvordan du forbereder en gjest, hvordan du åpner, hvor du lytter og hva du gjør når samtalen går i en uventet retning. Det er en praktisk ferdighet som kommer til nytte uansett hvor du senere vil bruke den.

Høsten er en god tid å begynne. Mørkere kvelder passer fint til å sitte med et ark og en kopp te og øve i ro.