Å lese demonstrasjonen som fasit
Den første feilen er å behandle et fiktivt intervju som et fasitsvar. Demonstrasjonene våre er merket som pedagogiske eksempler, og de er laget for å vise ett poeng om gangen, ikke for å vise den eneste gode måten å gjøre det på. Når du leser et manus og tenker at slik skal det låte, ender du lett opp med å herme etter formuleringer i stedet for å forstå hvorfor de fungerer.
Prøv i stedet å lese demonstrasjonen to ganger. Første gang følger du bare samtalen. Andre gang stopper du etter hvert spørsmål og skriver ned hva du selv ville ha spurt om, før du ser hva programlederen i eksempelet gjorde. Forskjellen mellom de to er selve læringen.
Som instruktør i moderering ser jeg at deltakere som sammenligner sine egne valg med eksempelet, utvikler dømmekraft raskere enn de som bare kopierer. Et eksempel er et utgangspunkt for diskusjon, ikke en mal du skal fylle ut.
- Les demonstrasjonen to ganger med ulike oppgaver
- Skriv ned dine egne spørsmål før du ser løsningen
- Spør deg alltid hvorfor et valg ble tatt
Å hoppe over arbeidsarkets første del
Mange går rett til spørsmålene og hopper over innledningen i arbeidsarket, der du skal beskrive tema, gjest og formål. Det virker som unødvendig skrivearbeid, men det er der forberedelsen skjer. Uten et klart formål blir spørsmålene dine en samling løse innfall, og du merker det først når du sitter foran kameraet.
Bruk noen minutter på å skrive ned hva samtalen skal belyse, og hva seeren skal sitte igjen med. Én eller to setninger holder. Når du senere vurderer et spørsmål, kan du holde det opp mot formålet og se om det tjener samtalen.
Vi ber alltid deltakerne fylle ut denne delen før de ser på resten av arket. Det virker kjedelig i starten, men de fleste sier etterpå at det var den delen som gjorde resten enklere.
- Formuler formålet med samtalen i en til to setninger
- Beskriv hvem gjesten er og hva som er relevant
- Sjekk hvert spørsmål mot formålet
Å øve alene og aldri høre seg selv
Arbeidsark kan fylles ut i stillhet, men intervju er muntlig. En vanlig feil er å skrive gode spørsmål og aldri si dem høyt. Det som ser fint ut på papiret, kan bli langt, knotete eller stilt når det skal sies. Setninger med tre bisetninger fungerer dårlig i en samtale.
Les spørsmålene dine høyt, helst med noen som lytter. Ta gjerne opp lyd på telefonen og hør etterpå. Du vil raskt oppdage hvilke spørsmål som er for lange, og hvilke som er to spørsmål i ett.
Be lytteren notere hva hun eller han husker av spørsmålet. Husker de bare slutten, er spørsmålet for langt. Det er en enkel test som ikke krever noe utstyr.
- Si spørsmålene høyt før du bruker dem
- Ta opp lyd og lytt kritisk
- Kutt spørsmål som inneholder to spørsmål
Å la gjesten i øvelsen svare for pent
Når du øver med en medstudent, har gjesten en tendens til å være samarbeidsvillig. Svarene kommer ryddig, og det blir lite å følge opp. Da lærer du ikke å takle det som skjer i en reell samtale, der folk svarer vagt, går av sporet eller sier noe uventet.
Gi den som spiller gjest en kort rollebeskrivelse: en gjest som svarer kort, en som snakker mye, en som ikke helt vil ut med det du spør om. Da får du trening i oppfølging, som er kjernen i håndverket.
Husk at dette er øving i trygge omgivelser. Rollene er konstruerte, og målet er ikke å fange noen, men å bli komfortabel med at samtalen ikke alltid går som planlagt.
- Gi gjesten en rolle med et tydelig svarmønster
- Bytt roller slik at alle får prøve begge sider
- Hold tonen vennlig, også når rollen er vanskelig
Å glemme moderatorens nøytralitet
I fiktive scenarioer er det fristende å la egne meninger snike seg inn, særlig når temaet engasjerer. En liten kommentar, et ladet ord eller et løftet øyebryn kan lett tippe samtalen til én side. Når du analyserer en demonstrasjon, se etter slike øyeblikk: hvor ble ordvalget farget?
Øv på å stille spørsmål som åpner, ikke som peker mot et ønsket svar. Sammenlign for eksempel hvordan en påstand pakket inn som spørsmål låter, med et genuint åpent spørsmål om samme sak.
Skriv gjerne en kort refleksjon etter hver øvelse: var jeg rettferdig overfor begge sider? Det er et ærlig spørsmål, og svaret er ikke alltid behagelig. Men det er nettopp der utviklingen ligger.
- Sjekk spørsmålene for ladede ord
- Skill mellom åpne spørsmål og skjulte påstander
- Skriv en kort refleksjon etter hver øvelse
Å ikke ta med seg noe videre
Den siste feilen er å fullføre et arbeidsark, legge det bort og aldri se på det igjen. Læringen sitter i gjentakelsen. Ta frem gamle ark etter et par uker og se om du ville gjort noe annerledes. Ofte oppdager du at du har blitt bedre til å se svakheter i dine egne spørsmål.
Lag en liten samling med de tre til fem spørsmålene du er mest fornøyd med, og noter hvorfor de fungerte. Over tid blir dette en personlig verktøykasse du kan hente fra når du forbereder neste samtale.
Be også om tilbakemelding og skriv den ned. Muntlige råd glemmes fort, mens et notat kan leses igjen. Det er en vane som koster lite og gir mye.
- Gå tilbake til gamle ark etter et par uker
- Samle dine beste spørsmål med korte begrunnelser
- Skriv ned tilbakemeldingene du får
Arbeidsark og fiktive scenarioer er trygge treningsarenaer, men de gir bare utbytte når du bruker dem aktivt. Les demonstrasjoner kritisk, forbered deg skriftlig, si spørsmålene høyt, øv med krevende roller, hold deg nøytral og ta med deg erfaringene videre. Ingen av dette er vanskelig, men det krever tålmodighet. Begynn med én av disse tingene i neste øvelse, og legg til flere etter hvert.