Vanlige feil i research før intervjuet, og hvordan du unngår dem

Feil 1: Du researcher temaet, men ikke samtalen

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at research blir en innsamling av fakta. Du leser deg opp på temaet, fyller to sider med notater og går inn i opptaket med følelsen av å være godt forberedt. Så snart kameraet går, oppdager du at du har mye stoff men ingen retning.

Research skal tjene samtalen, ikke omvendt. Før du leser noe som helst, bør du skrive én setning om hva seeren skal sitte igjen med etter intervjuet. Det er denne setningen som avgjør hvilke fakta som er nyttige og hvilke som bare er interessante.

I kurset bruker vi en enkel øvelse: du får et tema og ti minutter, og må levere tre spørsmål du faktisk ville stilt. Det tvinger deg til å sortere. Mange oppdager at halvparten av notatene deres aldri ville blitt brukt, og at de verdifulle tingene var de som pekte mot en konkret konflikt, et valg eller en forklaring.

• Skriv først hva seeren skal forstå etterpå
• Marker bare det som gir et spørsmål
• Kast bakgrunnsfakta som ikke kan brukes i samtalen

Feil 2: Du stoler på én kilde

Når tiden er knapp, er det fristende å lese én god artikkel og la den bli fasiten. Problemet er at du da overtar kildens vinkling uten å merke det. Spørsmålene dine blir formet av hva én skribent fant viktig, og gjesten kan lett oppdage at du bare gjentar en annen sin vurdering.

Som minimum bør du ha tre kilder av ulik type: noe som beskriver saken nøkternt, noe som gir gjestens egen stemme, og noe som viser at det finnes uenighet. Den siste er den du oftest hopper over, og den du trenger mest hvis du skal moderere nøytralt.

Skriv kildene ned i marginen på intervjuplanen, slik at du vet hvor hvert påstand kommer fra. Da kan du si «ifølge en gjennomgang jeg leste» i stedet for å presentere noe som sikkert. Det høres beskjedent ut, men det gjør deg mer troverdig foran kamera, og det beskytter deg når en påstand viser seg å være omstridt.

• Bruk minst tre kilder av ulik type
• Finn ett synspunkt som motsier de andre
• Noter kilden ved siden av hvert faktum

Feil 3: Gjesten blir et navn på en liste

Mange forbereder temaet grundig og gjesten knapt. Du vet hva vedkommende jobber med, men ikke hvordan hun eller han snakker, hva som engasjerer, eller hva som tidligere har gått galt i samtaler. Resultatet er et intervju der du må gjette underveis.

Kartlegg gjesten som en lytter, ikke som en etterforsker. Les eller hør noe vedkommende selv har sagt. Legg merke til om svarene er korte eller brede, om humor brukes, og om det finnes temaer gjesten tydelig vil unngå. Det siste betyr ikke at du skal unngå dem, men at du bør planlegge hvordan du tar dem opp.

En kort forhåndssamtale uten opptak hjelper også. Du forteller hvordan intervjuet bygges opp, og gjesten slipper å bli overrasket av formatet. Du trenger ikke røpe spørsmålene, men en gjest som vet hva som venter, svarer rolig og mer utfyllende.

• Hør eller les noe gjesten selv har uttalt
• Planlegg hvordan du tar opp ubehagelige temaer
• Forklar formatet før opptak, ikke spørsmålene

Feil 4: Intervjuplanen er enten for tykk eller fraværende

Noen går inn uten plan og håper på flyt. Andre skriver tjue ferdige spørsmål og leser dem opp i rekkefølge. Begge deler gir dårlig samtale. Uten plan mister du tråden når svaret tar en uventet retning, og med et manus slutter du å lytte.

En brukbar plan passer på ett ark. Den har en åpning, tre eller fire temaer i en logisk rekkefølge, ett hovedspørsmål per tema og et par mulige oppfølgere. Dessuten en avslutning du vet hvordan du lander, siden det er der mange blir stående og famle.

Øv på å se på arket bare når du trenger det. Hvis du kan åpningen utenat, er blikket ditt fritt de første tretti sekundene, og det er da gjesten bestemmer seg for om hun stoler på deg. Planen er et rekkverk, ikke en rute du må følge skritt for skritt.

• Hold planen til ett ark
• Ett hovedspørsmål per tema
• Kunne åpningen og avslutningen uten å lese

Feil 5: Research som ikke levner plass til det uventede

Når du har lest mye, blir det lett å tro at du vet hva gjesten vil svare. Da stiller du spørsmål for å få bekreftet det du allerede har bestemt deg for, og du overhører det som faktisk sies. Gode oppfølgingsspørsmål kommer nesten alltid fra noe som ikke sto i notatene.

Legg derfor inn bevisst slakk. Skriv ned hva du tror gjesten kommer til å svare, og se etterpå hvor du tok feil. De stedene er ofte det mest interessante materialet. Du lærer også noe om dine egne forutsetninger, som er nyttig i nøytral moderering.

I øvelsene våre arbeider vi med realistiske gjestescenarioer og egne arbeidsark, nettopp fordi du da trygt kan prøve å avvike fra planen. Du kan gå vekk fra arket, miste tråden og finne den igjen uten at noe står på spill. Det er slik trygghet bygges.

• Skriv ned hva du tror gjesten svarer, og sjekk etterpå
• Behandle avvik fra planen som materiale
• Øv på å forlate arket i trygge omgivelser

En kort sjekkliste før du setter deg i stolen

Før opptak går jeg selv gjennom noen få spørsmål, og de er laget for å fange opp feilene over. Kan jeg si temaet og seerens utbytte i to setninger? Har jeg kilder som peker i ulike retninger? Vet jeg noe om hvordan gjesten snakker?

Videre: ligger planen på ett ark, og kan jeg åpningen uten å lese? Har jeg bestemt hva jeg gjør hvis samtalen går et helt annet sted enn forventet? Hvis svaret er nei på ett av punktene, bruker jeg ti minutter på akkurat det, ikke mer research generelt.

Disse minuttene er billigere enn et intervju som må gjøres om eller som ender i kunstig stillhet. Mange nybegynnere opplever at forberedelsen blir kortere og bedre når de vet hva den skal løse, og at selve samtalen blir mer lyttende fordi de ikke bærer på en uro for å ha glemt noe viktig.